2002 Sverige - Nora
Og trivelige opplevelser ble det gjennom de tre korte dagene i og rundt Nora. Helt siden tidlig på morgenen hvor vi (i liten bil) hastet oss fremover veier av en slik standard som disse våre kjøretøy ikke var beregnet for. Selvfølgelig var hastigheten for høy og hvor veien var liksom bedre midt i, i stedet for på høyre veiskulder.
Nora var passe stor til at der var lettvint å finne frem. De fleste deltagerne hadde ”booket” på Statshotellet, bygget på en tid hvor man hadde penger og bygget for å vise at man ville vise det også!
Men først litt om fredagen hvor vi venter spent på ekvipasjen fra Linköping. Mange av oss har hørt om Georgs prosjekt som snart er klar. Agneta og Georg ankommer sent på ettermiddagen – men ikke for egen maskin.
På Nora jernbanestasjonsområde hilser deltagerne på hverandre og etter hvert får pølsene bein å gå på. Så vidt jeg fikk med meg, var stasjonen en av Sveriges første (1854) og jernbanen derfra likeså (Nora – Ervalla – Örebro 1856). Alt relatert til den store konsentrasjonen av gruvedrift i området og den transport man hadde behov for ut til Europa. Jernmalmen ble foredlet med (tre)kull i de mange smeltehytter rundt om. Vi skulle få nærmere og grundigere informasjon om fremstilling av jern ved besøk i Pershyttan like nord for Nora utpå lørdag.
Lørdag er det samling på Nora Jernbanestasjon. Foreningen Nora Bergslags Veteran-Jernväg tar vare på og holder ved like en 25 km lang jernbanestrekning som ikke slutter i Järle, men også går til Pershyttan! Det fins også planer for å sammenkoble den gamle strekningen helt frem til Karlskoga. I stallen er der 12 damplokomotiv som blir tatt vare på, foruten en mengde nyere diesellokomotiv og Rälsbusser. Vi komme tilbake til dette senere.
Hele områder som blir kalt Bergslagen, bærer preg av gruvedrift. All vegetasjon ble borte i løpet av de 6-700 år smelting og foredling av malm foregikk med trekull. (Dagens vegetasjon er bare snaut 100 år gammel). Vårt neste stopp, var til gruvemannen Anders Olssons ”Bergmannsgård” Siggebohyttan. En trivelig guide fortalte om gården (fra 1790) og det utrolige hovedhuset. Bygd opp med midler fra gruvedriften og innholt ikke mer enn 14 rom og tre kjøkkener. Bygningen er utvidet og påbygd flere ganger. Anders var som de fleste, bonde om sommeren og bergmann om vinteren. Men han var traktens rikeste mann og gikk under navnet ”Kejsar-Anders”, noe også mannens ruvende skikkelse bidro til.
Tiden går og vi drar videre til lunch på Schweiseriet på Berglunds handelsbod. Også dette stedet viste spor av tidligere bergverk. Her var rester etter smelting og store slagghauger. Hvor omfattende virksomheten har vært, vet jeg ikke. Schweiseriet er et gammelt handelshus (fra 1895) med muligheter for gourmetmat. I dag satt i stand som for 100 år siden. Maten smakte fortreffelig og damene serverte oss i kostymer fra århundreskiftet.
Vi kjører tilbake til Nora og tar en tyr med veterantoget fra denne gedigne, nærmest monumentale bygningen med damplokomotiv på gamle spor – til Järle. Den aller, aller første stasjonsbygningen i Sverige er her på Järle. Her er/var intet sentrum, men stedet ligger midt mellom Ervalla og Nora – midt i skogen. Et resultat av fantasiløs planlegging kan man si. Stedet er idyllisk og vi får forfriskninger og røkepauser under de store trærne I haven.
Turen går samme vei tilbake til Nora hvoretter vi biler opp til Sveriges best bevarte bergverksanlegg for utvinning av jern; med gruver, ovner, slagghauger, damanlegg og vannhjul. Et helt lite samfunn som heter ”Pershyttan”. Ikke bare en hytte for smelting men i området var det opptil 47 masovner (på 1700-tallet). Her var arbeiderboliger, skole og jernbane og eierne hadde også sine residens i området. Fremstillingen av jernmalm er datert tilbake til middelalderen og i området her, til år 1380. Pershyttan eides i 1539 av 4 ”bergsmenn” og denne bergverksunionen økte til 17 andelshavere i 1830. ”Hyttelaget” fremstilte i 1609 ca. 38 tonn jern i løpet av 36 ”blåsedøgn”. Under fremstillingen av jern ble malmen knust, gikk gjennom en renseprosess (flotasjon), hvorpå den anrikede malmen ble rostet (for fjerning av svovel og annet) og til sist smeltet i Masovnen (sammen med bl.a. kvarts og trekull), for å skille ut rester av ikke-jernholdige materiale som stein, kis osv. Den utskilte masse kalles slagg. Rundt stedet vi besøkte finnes mange gamle gruver samt nyere større underjordiske gruver. De gir oss et bilde av det møysommelige arbeid det var å fremstill jernmalm. Jeg har ikke nevnt viktigheten av å ha vann i nærheten, men det var av den aller største. Vannet drev vannhjulet som med en anretning kaltes ”konstgång” eller ”stångång” som omgjorde vannhjulets sirkelbevegelse til sidebevegelse, som igjen ble utnyttet til pumpeanordninger for å holde gruvene tomme for vann. Gruvene kunne ligge flere kilometer unna vannhjulet. Likeså kunne denne bevegelse overføres til et hjul ved gruvesjaktens topp, som en heisanordning for å få malm ut av gruva.
Vi hadde guiding gjennom deler av det som i dag utgjør ”Kultur- och naturstigen i Pershyttan”. En entusiastisk og engasjerende forteller gjorde turen rundt i disse gamle bygninger og i området rundt, til en stor opplevelse.
På kvelden ble vi benket i den store ærverdige salen på banketten på Nora Statshotell. Til å begynne med var vi inne på hvilke dimmensjoner bygningen var ”gjort i”. En høyde under taket minner oss om slott med innebygd balkong oppe på veggen for spesielt ærede gjester eller orkester. Vi skal for så vidt ikke dfordype oss i bygningskonstruksjonen, men hva vi opplevde her – og det var ikke lite. En deilig middag med dessert – etterfulgt av taler og gaver samt prisutdeling av forskjellig slag.
Sammenkomsten gjeveste ”pris” må sies gikk til Agneta og Georg Magnusson for deres innsats i renovering av deres gedigne Nash 1930 modell 494 Twin Ignition Eight. Christer Söderberg fant ikke superlativer nok for å ”berømme” dette arbeid. Vi føyer oss til gratulantene.
De tre herrene Kent, Lars og Christer ledet denne sekvensen og delte ut premier for konkurransen, vi strevet stort med under kjøreturen på lørdag formiddag. På førsteplass hadde Georg Magnusson (og medhjelpere) flest riktige svar av hensyn til biler i glasset. Der var 291 biler og Georg hadde 257. De tre vinnerne hadde alle 9 riktige svar på de skriftelige spørsmålene. Utslagsgivende ble disse gjetninger om antall biler. På andreplass ble Bo Nordström tett etterfulgt av Iisakki Salama.
Nora var passe stor til at der var lettvint å finne frem. De fleste deltagerne hadde ”booket” på Statshotellet, bygget på en tid hvor man hadde penger og bygget for å vise at man ville vise det også!
Men først litt om fredagen hvor vi venter spent på ekvipasjen fra Linköping. Mange av oss har hørt om Georgs prosjekt som snart er klar. Agneta og Georg ankommer sent på ettermiddagen – men ikke for egen maskin.
På Nora jernbanestasjonsområde hilser deltagerne på hverandre og etter hvert får pølsene bein å gå på. Så vidt jeg fikk med meg, var stasjonen en av Sveriges første (1854) og jernbanen derfra likeså (Nora – Ervalla – Örebro 1856). Alt relatert til den store konsentrasjonen av gruvedrift i området og den transport man hadde behov for ut til Europa. Jernmalmen ble foredlet med (tre)kull i de mange smeltehytter rundt om. Vi skulle få nærmere og grundigere informasjon om fremstilling av jern ved besøk i Pershyttan like nord for Nora utpå lørdag.
Lørdag er det samling på Nora Jernbanestasjon. Foreningen Nora Bergslags Veteran-Jernväg tar vare på og holder ved like en 25 km lang jernbanestrekning som ikke slutter i Järle, men også går til Pershyttan! Det fins også planer for å sammenkoble den gamle strekningen helt frem til Karlskoga. I stallen er der 12 damplokomotiv som blir tatt vare på, foruten en mengde nyere diesellokomotiv og Rälsbusser. Vi komme tilbake til dette senere.
Hele områder som blir kalt Bergslagen, bærer preg av gruvedrift. All vegetasjon ble borte i løpet av de 6-700 år smelting og foredling av malm foregikk med trekull. (Dagens vegetasjon er bare snaut 100 år gammel). Vårt neste stopp, var til gruvemannen Anders Olssons ”Bergmannsgård” Siggebohyttan. En trivelig guide fortalte om gården (fra 1790) og det utrolige hovedhuset. Bygd opp med midler fra gruvedriften og innholt ikke mer enn 14 rom og tre kjøkkener. Bygningen er utvidet og påbygd flere ganger. Anders var som de fleste, bonde om sommeren og bergmann om vinteren. Men han var traktens rikeste mann og gikk under navnet ”Kejsar-Anders”, noe også mannens ruvende skikkelse bidro til.
Tiden går og vi drar videre til lunch på Schweiseriet på Berglunds handelsbod. Også dette stedet viste spor av tidligere bergverk. Her var rester etter smelting og store slagghauger. Hvor omfattende virksomheten har vært, vet jeg ikke. Schweiseriet er et gammelt handelshus (fra 1895) med muligheter for gourmetmat. I dag satt i stand som for 100 år siden. Maten smakte fortreffelig og damene serverte oss i kostymer fra århundreskiftet.
Vi kjører tilbake til Nora og tar en tyr med veterantoget fra denne gedigne, nærmest monumentale bygningen med damplokomotiv på gamle spor – til Järle. Den aller, aller første stasjonsbygningen i Sverige er her på Järle. Her er/var intet sentrum, men stedet ligger midt mellom Ervalla og Nora – midt i skogen. Et resultat av fantasiløs planlegging kan man si. Stedet er idyllisk og vi får forfriskninger og røkepauser under de store trærne I haven.
Turen går samme vei tilbake til Nora hvoretter vi biler opp til Sveriges best bevarte bergverksanlegg for utvinning av jern; med gruver, ovner, slagghauger, damanlegg og vannhjul. Et helt lite samfunn som heter ”Pershyttan”. Ikke bare en hytte for smelting men i området var det opptil 47 masovner (på 1700-tallet). Her var arbeiderboliger, skole og jernbane og eierne hadde også sine residens i området. Fremstillingen av jernmalm er datert tilbake til middelalderen og i området her, til år 1380. Pershyttan eides i 1539 av 4 ”bergsmenn” og denne bergverksunionen økte til 17 andelshavere i 1830. ”Hyttelaget” fremstilte i 1609 ca. 38 tonn jern i løpet av 36 ”blåsedøgn”. Under fremstillingen av jern ble malmen knust, gikk gjennom en renseprosess (flotasjon), hvorpå den anrikede malmen ble rostet (for fjerning av svovel og annet) og til sist smeltet i Masovnen (sammen med bl.a. kvarts og trekull), for å skille ut rester av ikke-jernholdige materiale som stein, kis osv. Den utskilte masse kalles slagg. Rundt stedet vi besøkte finnes mange gamle gruver samt nyere større underjordiske gruver. De gir oss et bilde av det møysommelige arbeid det var å fremstill jernmalm. Jeg har ikke nevnt viktigheten av å ha vann i nærheten, men det var av den aller største. Vannet drev vannhjulet som med en anretning kaltes ”konstgång” eller ”stångång” som omgjorde vannhjulets sirkelbevegelse til sidebevegelse, som igjen ble utnyttet til pumpeanordninger for å holde gruvene tomme for vann. Gruvene kunne ligge flere kilometer unna vannhjulet. Likeså kunne denne bevegelse overføres til et hjul ved gruvesjaktens topp, som en heisanordning for å få malm ut av gruva.
Vi hadde guiding gjennom deler av det som i dag utgjør ”Kultur- och naturstigen i Pershyttan”. En entusiastisk og engasjerende forteller gjorde turen rundt i disse gamle bygninger og i området rundt, til en stor opplevelse.
På kvelden ble vi benket i den store ærverdige salen på banketten på Nora Statshotell. Til å begynne med var vi inne på hvilke dimmensjoner bygningen var ”gjort i”. En høyde under taket minner oss om slott med innebygd balkong oppe på veggen for spesielt ærede gjester eller orkester. Vi skal for så vidt ikke dfordype oss i bygningskonstruksjonen, men hva vi opplevde her – og det var ikke lite. En deilig middag med dessert – etterfulgt av taler og gaver samt prisutdeling av forskjellig slag.
Sammenkomsten gjeveste ”pris” må sies gikk til Agneta og Georg Magnusson for deres innsats i renovering av deres gedigne Nash 1930 modell 494 Twin Ignition Eight. Christer Söderberg fant ikke superlativer nok for å ”berømme” dette arbeid. Vi føyer oss til gratulantene.
De tre herrene Kent, Lars og Christer ledet denne sekvensen og delte ut premier for konkurransen, vi strevet stort med under kjøreturen på lørdag formiddag. På førsteplass hadde Georg Magnusson (og medhjelpere) flest riktige svar av hensyn til biler i glasset. Der var 291 biler og Georg hadde 257. De tre vinnerne hadde alle 9 riktige svar på de skriftelige spørsmålene. Utslagsgivende ble disse gjetninger om antall biler. På andreplass ble Bo Nordström tett etterfulgt av Iisakki Salama.
|
|
|
Text och foto: Tor Stranger-Johannessen
|
|